Jeg vokste opp på en gård i Lier i Buskerud. Radio-stemmene på kjøkkenet fortalte meg om verden. Jeg bestemte meg tidlig for å bli journalist.

Etter videregående dro jeg utenlands. Nye språk, europeisk kultur og møtet med Universitetet i Zürich gjorde dypt inntrykk.

Jeg husker fortsatt lukten av trykksverte hver morgen i min første journalistjobb i avisa Fremtiden. Stoltheten over å se artiklene mine på trykk.

NRK lærte meg radio mens jeg studerte kriminologi og journalistikk. Min første korrespondentjobb var for Dagbladet i Stockholm. 

Sommeren 1992 ble jeg en del av gjengen entusiastiske gründere, som jobbet hardt for å få TV2 på lufta. Vi var dristigere og mer originale. Ville finne et nytt TV-språk.          Det var et eventyr.

Norge var midt i en EU-kamp. Jeg flyttet til Brussel med journalistektemann, en liten sønn og en baby på vei. Brussel er politisk boble og mangfoldig metropol. Vakker og stygg på samme tid.

Jeg har reist på kryss og tvers av Europa, dekket EU og Stoltenbergs NATO. 

Som reporter i New York ropte jeg spørsmål til president Obama i det Ovale kontor. Rykket ut på orkaner og skremmende tornadoer. 
 

Samme uke kunne jeg dekke jordskjelv i Chile og stå på rød løper i Hollywood.Fra narkotikakarteller og kvinnedrap i Mexico til å overnatte hjemme hos en indianerhøvding i Canada.   Jeg fulgte paven til Cuba. 

En del av jobben var risikofylt. Jeg måtte forberede meg på farlige situasjoner. 

I Georgia i USA lærte jeg å overleve i konfliktsoner av to tidligere britiske elitesoldater. «Tilpass deg og overlev», banket de inn. Det ble mitt motto for livet.

 

De siste ti-årene har jeg samlet «små historier og store eventyr».
Jeg kan ikke forestille meg et større privilegium enn å dele menneskers historier - fra verden over.